CFA-franc er et fellesnavn for to forskjellige systemer av fellesvaluta i en rekke land i Sentral- og Vest-Afrika. Bildet viser en seddel med valør 10 000 vestafrikanske CFA-franc som brukes i Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea-Bissau, Mali, Niger, Senegal og Togo.

Av .

CFA-franc er navn på to myntenheter som brukes av tidligere franske kolonier i Afrika.

Vestafrikansk CFA-franc

Vestafrikansk CFA-franc har valutakode XOF og er inndelt i 100 centimes. Symbolet for vestafrikansk CFA-franc er CFA.

I Vest-Afrika står forkortelsen CFA for Communauté financière africaine. Sedler og mynter utstedes av Banque centrale des états de l'Afrique de l'Ouest (BCEAO). Myntenheten brukes av disse landene:

Sentralafrikansk CFA-franc

Seddel med valør 1000 sentralafrikanske CFA-franc som brukes i Den sentralafrikanske republikken, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Kamerun, Republikken Kongo og Tsjad.

Av .

Sentralafrikansk CFA-franc har valutakode XAF og er inndelt i 100 centimes. Symbolet for sentralafrikansk CFA-franc er FCFA.

I Sentral-Afrika står forkortelsen CFA for Coopération financière en Afrique centrale, og sedler og mynter utstedes av Banque des états de l'Afrique centrale (BEAC). Myntenheten brukes av disse landene:

Historikk

Begge CFA-francene har vært knyttet til fransk franc, opprinnelig i forholdet 1:50. Etter en devaluering i januar 1994 ble 1 fransk franc satt lik 100 CFA-franc, og etter at Frankrike gikk over til euro gjelder 1 euro = 655,957 CFA-franc.

CFA-francen er fritt konvertibel til fransk valuta, noe som har gjort den attraktiv i områder hvor andre lands valuta ofte har hatt en kunstig høy offisiell kurs. Dette var imidlertid også lenge tilfellet med CFA-franc. Det førte til at blant andre Det internasjonale pengefondet (IMF) i 1990 anbefalte at den ble devaluert. I januar 1994 ble CFA-franc devaluert med 50 prosent.

CFA-franc var tidligere (i 1969) blitt devaluert sammen med fransk franc. Denne spesielle tilknytningen til den franske valutaen, og dermed fransk økonomi, har vært fremholdt som en fordel for de landene som har valgt å inngå i samarbeidet, blant annet fordi det gir dem en stabil og konvertibel valuta. Samtidig begrenser dette de enkelte CFA-landenes monetære handlefrihet fordi franske myndigheter har det avgjørende ordet når det skal fastsettes en felles valutapolitikk. Som en del av avtalen mellom Frankrike og de landene og grupperingene som inngår i CFA-samarbeidet, skulle disse landene som hovedregel oppbevare størstedelen av valutabeholdningene sine i den franske statskassen og i franske franc, senere i euro.

CFA-francen blir av mange også sett på som et middel for Frankrike til å opprettholde økonomisk kontroll over sine tidligere kolonier. Initiativ er derfor tatt for å erstatte CFA-francen med en ny valuta, som går under navnet eco. Landene vil da ikke lenger være pålagt å holde en del av sine valutareserver i Frankrikes sentralbank. Frankrike samtykket i mai 2020 til å avslutte det franske engasjementet i CFA-francen, og dermed kravene til valutareserveinnskudd. Innføringen av eco har imidlertid møtt på flere problemer knyttet til global geopolitisk usikkerhet, komplikasjoner som følge av koronapandemien og manglende oppfyllelse av økonomiske kriterier, noe som førte til utsetting av innføringen til 2027.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg