Felleskjøpet – Store norske leksikon

Faktaboks

Offisielt namn: FELLESKJØPET AS
Også kjend som: NFK, FK, Felleskjøpet, Felleskjøpet Agri
Organisasjonstype: Aksjeselskap
Forretningsadresse: Stavanger
Dagleg leiar: Thomas Kvalevåg
Styreleiar: Per Harald Vabø

Felleskjøpets logo

Felleskjøpet.

Lisens: Avgrensa gjenbruk

Felleskjøpet er eit samvirkeføretak eigd av bønder for å ta seg av felles innkjøp av driftsmiddel og dei næringspolitiske interessene til medlemane. Viktige produktområde er kraftfôr, korn, gjødsel, såvarer, maskinvarer og forbruksartiklar til landbruket. I dei seinare tiåra har Felleskjøpet utvikla varespekteret til vanlege forbrukarar med hageutstyr og fôr til fritidshestar og kjæledyr.

Det er i dag to regionale felleskjøp som dekkjer heile landet: Felleskjøpet Agri SA (hovudkontor på Lillestrøm) og Felleskjøpet Rogaland Agder (hovudkontor i Stavanger). Dei har til saman 44 000 medlemer og ein samla omsetnad på vel 25 milliardar kroner (2024).

Logoen til merkevara Felleskjøpet er eit byggaks, nærare bestemt seksradsbygg.

Felleskjøpa er medlemar i Norsk Landbrukssamvirke, som er ein interesseorganisasjon for 14 landsomfattande samvirkeorganisasjonar i landbruket, blant dei Tine og Nortura.

Marknadsregulering

Norske Felleskjøp var frå 2001 marknadsregulator for kornomsetninga i Noreg, noko som skal bidra til at målprisane som blir avtalte i jordbruksavtalen, blir oppnådd. Frå 2021 er Norske Felleskjøp avvikla som eige selskap og aktiviteten deira lagt til Felleskjøpet Agri SA, som har ei eiga avdeling for næringspolitikk og marknadsregulering.

Ordninga med marknadsregulering av kornomsetninga lagt til ein samvirkeorganisasjon for bønder er vedtatt av eit fleirtal i Stortinget, men har vore politisk omstridd. Argument imot ordninga med at bøndene sitt eige samvirke skal regulere kornmarknaden, er blant anna at det gir fordelar framfor private aktørar. På den andre sida er det argumentert med at Felleskjøpet er ein stor nok aktør til å ta på seg oppgåva og at ordninga er rimeleg i drift. Alternativ som har vore foreslått er statleg regulering eller full deregulering av kornmarknaden.

Historikk

Opphavleg var kvart felleskjøp ei samanslutning av lokale innkjøpslag, gjerne eitt i kvar kommune, med direkte medlemskap, solidarisk ansvar og med kjøpeplikt for visse varegrupper. Det Kongelige Selskap for Norges Vel og landhusholdningsselskapa var av stor betydning i pionertida.

Samvirkeutvalet i Noregs Vel med Kai Møller som leiar i 30 år, frå starten i 1910 til 1940, spela ei viktig rolle for å fremje ideen og spreie kunnskap om landbrukssamvirke. Møller var også preses i Noregs Vel frå 1906 til 1922, i ein periode då selskapet hadde ein finger med i mykje av det som skjedde innan norsk landbruk. Han var godseigar på Thorsø like sør for Fredrikstad, og var ein drivkraft i arbeidet med å byggje opp organisasjonar og institusjonar i si samtid. Møller var en visjonær idealist, men med store tankar for den jamne bondestand, gift med kvinnesakskvinna Katti Anker Møller.

Felleskjøpa på Austlandet

I siste halvdel av 1800-talet stod norske landshushaldsselskap (sjå landbruksselskap) i spissen for å organisere omsetninga av driftsmiddel til landbruket, og i 1896 vart Landhusholdningsselskabernes Fællesinnkjøbsforening danna i Oslo. Frå starten var Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud med, seinare kom Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Foreininga bytte namn til Landhusholdningenes Felleskjøp i 1908, til Felleskjøpet Oslo i 1921.

Felleskjøpa på Sør- og Vestlandet

Felleskjøpet Rogaland Agder vart danna i 1970 ved ein fusjon av Agder Kjøpelag, danna i 1899 i Vest-Agder, og Rogaland Felleskjøp som vart stifta i 1899 i Stavanger, under namnet Stavanger Amts Indkjøbsforening.

Vestlandske Landhusholdningsselskabers Fællesinnkjøbsforening vart danna i 1900. Foreininga vart omorganisert i 1911 og fekk namnet Det Vestlandske Kjøbelag. Frå 1974 heitte foreininga Vestlandske Felleskjøp, og frå 1985 Felleskjøpet Vestlandet.

I Møre og Romsdal vart det første Felleskjøpet danna i 1915, seinare vart det tre ulike organisasjonar med tilhaldsstad i høvesvis Ålesund (Møre Felleskjøp), Molde (Romsdals Salgs- og Kjøpelag) og Kristiansund (Nordmøre Landbruksforretning). Dei to sistnemnde vart samanslutta til Nordmøre og Romsdal Felleskjøp i 1970.

Felleskjøpa i Trøndelag og Nord-Noreg

I Trøndelags-fylka vart Landhusholdningsselskabernes Fællesforretning danna i 1900. Frå 1905 heitte foreininga Nordenfjeldske landhusholdningsselskabers indkjøbs- og salsforeining og frå 1923 Felleskjøpet Trondheim.

Troms Felleskjøp vart danna i 1920 og fusjonerte med Felleskjøpet Trondheim i 1973.

Strukturendringar i nyare tid

Felleskjøpet Oslo skifta namn til Felleskjøpet Østlandet i 1985 og vart i 1999 samanslått med Felleskjøpet Vestlandet til Felleskjøpet Øst Vest. Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim fusjonerte i 2007 til Felleskjøpet Agri SA. Felleskjøpet Agri eig også Granngården i Sverige som rettar seg inn mot same målgruppe.

Møre Felleskjøp fusjonerte i 2000 med Felleskjøpet Øst Vest. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal fusjonerte med Felleskjøpet Agri i 2015. Felleskjøpet Agri har om lag 36 000 medlemar.

Felleskjøpet Rogaland Agder med 8000 medlemar har valt å stå utanfor fusjonane i nyare tid.

Norske Felleskjøp

Som samarbeidsorgan mellom dei ulike felleskjøpa vart Felleskjøpenes Landsforbund stifta i 1934 og Felleskjøpenes Maskinkjøp i 1969 (eit framhald av Landsforbundets innkjøpskontor for maskiner). Begge gjekk i 1973 inn i den nye organisasjonen Norske Felleskjøp (NFK), som vart ein del av Felleskjøpet Agri SA frå 1. januar 2021.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenkjer

Faktaboks

Organisasjonsnummer: 989532065
Sektorkode: 2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r): 10.911 Produksjon av fôrvarer for husdyr i landbruk

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

Fagansvarleg for Organisasjoner i landbruket

Reidar Almås

Professor em. i anvendt sosiologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet