Askalon, Ashqelon
Ashkelon er en by ved Middelhavet i Israel, rundt 50 km sør for Tel Aviv. Byen hadde rundt 166 000 innbyggere i 2024 og er en viktig havne- og industriby i regionen.
Ashkelon var kjent som en handels- og sjøfartsby i oldtiden og var en av filisternes fem hovedbyer. Byen har et middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre.
Industri og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Ashkelons økonomi. Havnen i byen er endepunkt for oljerørledningen fra Elat ved Rødehavet. I tillegg omfatter industrien blant annet produksjon av kjemikalier, plastprodukter og næringsmidler. Rutenberg kraftverk er et viktig senter for energiproduksjon.
Turisme er også en viktig næring i byen. Særlig strendene langs kysten trekker mange turister. Ashkelon har et godt utbygd transportsystem og har vei- og jernbaneforbindelser til blant annet Tel Aviv og andre større byer i Israel.
Ashkelon har hovedsakelig en jødisk befolkning med mange innflyttere fra andre deler av verden. Byen har flere museer og andre kulturinstitusjoner, blant annet Khan-museet som viser byens lange historie. Utenfor sentrum ligger den gamle bydelen fra romertiden. Her har arkeologer funnet en rekke romerske statuer, relieffer, søyler og kapitéler.
Det er gjort arkeologiske funn som viser at det var kanaaneisk bosetning her helt tilbake til 2000-tallet fvt., men byen fikk særlig betydning da den ble erobret av filistrene på 1200-tallet fvt. Den nevnes flere ganger i Den hebraiske bibelen, som en av de byene israelittene ikke hadde klart å erobre (2. Samuelsbok 1,20), og den ble aldri en del av Det gamle Israel. Ashkelon forble selvstendig helt til den ble erobret av den assyriske kongen Tiglat Pileser 3. i 734 fvt. Deretter forsvant filistrene fra historien.
Ashkelon var deretter under skiftende babylonsk og egyptisk herredømme helt til den ble erobret av Aleksander den store i 332 fvt. Arkeologiske funn har vist at byens befolkning ble hellenisert, og at byen var et sentrum for dyrkelsen av gudinnen Derketo (gresk navn på den syriske morgudinnen Atargatis).
Byen ble deretter styrt av de jødiske makkabeerne, men ble overtatt av romerne i 63 fvt. I 37 fvt. ble byen lagt under kong Herodes den store, som skal være født i Ashkelon. I hans regjeringstid ble det reist flere store byggverk i byen. Etter den første jødiske krigen mot romerne ble byen igjen en del av Romerriket.
I bysantinsk tid (fra 395 evt.) ble Ashkelon en kristen by. Denne perioden varte i rundt 250 år, inntil den ble erobret av muslimene i 642 evt. i slaget ved Jarmuk. Byen var deretter under muslimsk styre helt frem til korsfarertiden (1099–1291). Korsfarerne forsøkte å erobre byen allerede i 1099, men lyktes ikke før i 1153. Saladin inntok byen i 1187 i forbindelse med slaget ved Hattin. Saladin ødela byen, men korsfarere, under Rikard 1. Løvehjerte, tok den tilbake i 1192 og gjenoppbygget forsvarsverkene og citadellet. Byen ble endelig ødelagt av mamluk-sultanen Baybars i 1270 og ikke gjenoppbygget.
Etter Palestinakrigen i 1948 kom Ashkelon under israelsk kontroll. På 2000-tallet har beliggenheten i nærheten av Gaza ført til at byen flere ganger har vært utsatt for væpnede konflikter mellom Hamas og Israel. Under Hamas’ angrep på Israel i oktober 2023 ble Ashkelon utsatt for omfattende rakettangrep.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.