Det er gjort arkeologiske funn som viser at det var kanaaneisk bosetning her helt tilbake til 2000-tallet fvt., men byen fikk særlig betydning da den ble erobret av filistrene på 1200-tallet fvt. Den nevnes flere ganger i Den hebraiske bibelen, som en av de byene israelittene ikke hadde klart å erobre (2. Samuelsbok 1,20), og den ble aldri en del av Det gamle Israel. Ashkelon forble selvstendig helt til den ble erobret av den assyriske kongen Tiglat Pileser 3. i 734 fvt. Deretter forsvant filistrene fra historien.
Ashkelon var deretter under skiftende babylonsk og egyptisk herredømme helt til den ble erobret av Aleksander den store i 332 fvt. Arkeologiske funn har vist at byens befolkning ble hellenisert, og at byen var et sentrum for dyrkelsen av gudinnen Derketo (gresk navn på den syriske morgudinnen Atargatis).
Byen ble deretter styrt av de jødiske makkabeerne, men ble overtatt av romerne i 63 fvt. I 37 fvt. ble byen lagt under kong Herodes den store, som skal være født i Ashkelon. I hans regjeringstid ble det reist flere store byggverk i byen. Etter den første jødiske krigen mot romerne ble byen igjen en del av Romerriket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.