A-pressen (1990–2012)
Norsk Arbeiderpresse (1948–1990)
Amedia er eit norsk mediekonsern. Frå 2022 er Amedia det største norske mediekonsernet, rekna på grunnlag av talet på aviser og totalopplaget. Schibsted ASA er likevel større, målt i omsetning.
Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i 2016 Amedia av LO, Telenor og Fritt Ord, og overlet eigarskapen til den nyoppretta frittståande Amediastiftelsen. Tidlegare heitte konsernet A-pressa og før det Norsk Arbeiderpresse. Amedia hadde i 2025 totalt nær 1400 redaksjonelt tilsette.
Amedia eig i Noreg 108 aviser og nettstader og har i tillegg 19 partnaraviser. Det store fleirtalet av Amedia sine aviser er lokalaviser. Romerikes Blad er den største av Amedia-avisene som kjem ut fysisk.
I tillegg til dette har Amedia interesser innan fleire nettaviser, og eig mellom anna 100 prosent av Nettavisen og NA24 etter å ha delt eigarskapen 50–50 prosent med danske Egmont sidan 2009. Amedia eig dessutan fem trykkeri og er medeigar i tre til i Noreg.
Amedia inngjekk hausten 2018 avtale med Nordsjø Media AS om å overta alle aksjane i mediekonsernet. Ni lokalaviser i Rogaland og Vest-Agder blei dermed ein del av Amedia. I februar 2020 inngjekk Amedia ein tiårig teknisk og strategisk samarbeidsavtale med TA-konsern, som mellom anna gir ut Trønder-avisa og fleire lokalaviser i Trøndelag. I juni 2021 kjøpte Amedia 66,9 prosent av aksjane i Tun Media, som mellom anna eig Nationen og Bondebladet.
Ei ny digital lokalavis for Kristiansand, KRS, blei etablert av Amedia sommaren 2023, og RA Stavanger vart etablert hausten 2024. I oktober 2025 vart dei tre avisene i KilderGruppen (Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal) heileigde Amedia-aviser, etter at Amedia sidan 2022 hadde eigd vel 20 prosent av KildeGruppen.
I 2025 innførte Amedia ei ordning med gratis digital tilgang til konsernets aviser for unge mellom 15 og 20 år.
Saman med Bonnier kjøpte Amedia ved årsskiftet 2018–2019 det svenske aviskonsernet MittMedia. Amedias eigardel er 20 prosent. Gjennom eigarskapen i Bonnier inngjekk Amedia i 2021 ein samarbeidsavtale med Göta Media, som saman med Bonnier News Local totalt omfattar 80 lokale og regionale aviser i Sverige.
I desember 2024 kjøpte Amedia det danske mediekonsernet Berlingske Media av det belgiske medieselskapet DPG Media. Berlingske Media gir ut dagsavisa Berlingske, B.T., Weekendavisen og den digitale finansavisa Euroinvestor. I oktober 2025 gjekk Amedia i hop med Danmarks nest største private mediekonsern JFM (Jysk Fynske Media) i eit tett samarbeid. Samarbeidsavtalen inkluderer mellom anna krysseigarskap, der Amedia til dømes eig 30 prosent av JFM, som på si side eig 30 prosent av Berlingske Media.
Selskapet eigde i tillegg inntil april 2022 seks trykkeri i Russland. På grunn av den russiske invasjonen i Ukraina i februar 2022 valde Amedia å trekkje seg ut av trykkeriverksemda i Russland. Det skjedde ved at all kontroll og alle aksjonærrettar blei overdregne til fredsprisvinnar Dmitrij A. Muratov.
I 2026 kjøpte Amedia forlaget Aschehoug. Fra før av hadde Amedia størstedelen av eigarskapet i Forlaget Oktober.
Norsk Arbeiderpresse blei oppretta i 1948 som eit finansieringsselskap eigd av LO, Arbeidarpartiet og arbeidarpressa. Kvar enkelt A-presseavis blei då gitt ut av lokale aksjeselskap eller andelslag der lokale arbeidarpartilag, fagforeiningar knytte til LOs forbund og Norsk Arbeiderpresse A/S var eigarar. Avisene samarbeidde gjennom Arbeiderpressens Samvirke A/L.
I 1990 blei Norsk Arbeiderpresse A/S refinansiert av LO og omorganisert til konsern, der dei enkelte avisene inngjekk som dotterselskap. Frå 1995 utvida konsernet verksemda, mellom anna ved å kjøpe seg inn i TV2 og i russiske trykkeri. Fram til 2007 hadde A-pressa også eigarinteresser i russiske medium, blant dei den største riksdekkjande dagsavisa i landet, Komsomolskaja Pravda (25 prosent eigardel). Seinare bestemde A-pressa seg for berre å satsa på trykkeriverksemd i Russland. Etter den russiske invasjonen i Ukraina våren 2022 valde Amedia å trekkje seg ut av trykkeriverksemda i Russland.
I juni 2012 overtok A-pressa formelt Edda Media frå britiskbaserte Mecom, sjølv om kjøpet var ein realitet eit halvt år tidlegare. Ei rekkje borgarlege aviser som tradisjonelt hadde støtta Høgre eller Venstre, blei over natta ein del av den norske arbeidarpressa. Fredriksstad Blad, Drammens Tidende, Haugesunds Avis, Gjengangeren og Lofotposten var blant desse. Men det dramatiske medieoppkjøpet gjekk ikkje knirkefritt. Både Konkurransetilsynet og Medietilsynet kravde at A-pressa selde vidare fleire aviser, mellom anna Varden, som vilkår for å godkjenne oppkjøpet.
På same tid vedtok A-pressa å selje seg ut av TV2. A-pressa eigde 50 prosent av aksjane. Desse blei selde til det danske medieselskapet Egmont, som frå før eigde 50 prosent.
I september 2012 skifta A-pressa namn til Amedia AS. LO og ei rekkje fagforbund eigde til saman nær 45 prosent av aksjane. Telenor ASA hadde ein like stor post og Stiftinga Fritt Ord vel 3 prosent. Det tidlegare namnet (med bindestrek og trykk på A-en) indikerte ei tilknyting til arbeidarrørsla som konsernet ville bli kvitt, ettersom ei rekkje borgarlege aviser hadde blitt ein del av det.
Sparebankstiftinga DNB forplikta seg, gjennom den nye eigarstiftinga, til å behalde Amedia som eit samla konsern. Utgivingsgrunnlaget, sjølvstendet og den redaksjonelle fridommen til avisene skulle også haldast oppe.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.