Bremen er en by og delstat i det nordlige Tyskland, ved utløpet til elva Weser i Nordsjøen. Delstaten er landets minste og omfatter kun de to byene Bremen og Bremerhaven. Mellom byene ligger om lag 60 km av delstaten Niedersachsen, som er den eneste delstaten Bremen grenser til. Hovedstaden i delstaten er byen Bremen.
Bremen
Faktaboks
- Uttale
-
'bre:men
- Etymologi
-
Fra gammelsaksisk bremo ‘kant’, ‘bredd’ (jf. eng. brim), med henvisning til byens plassering på en elvebredd.
- Innbyggertall
- By: 586 300 (2025), delstat: 704 900 (2025)
- Landareal
- Delstat: 419,38 km²
- Høyeste punkt
- Friedhorstpark, 32,5 moh.
- Innbyggernavn
- Bremerin (f), Bremer (m)
- Religion
- Kristendom, evangelisk (151 700) og katolsk (57 500) (2024)
Bremens beliggenhet: Delstaten utgjøres av Bremen og havnebyen Bremerhaven.
I 1404 reiste Bremens borgere sin Rolandsstatue på Marktplatz. Statuen ses som et symbol for borgerskapets uavhengighet av adel og kirkelige autoriteter i den frie hansabyen Bremen.
Næringsliv og utdanning
Bremens økonomi er rangert som nummer 16, og sist, blant de tyske delstatene og står for rundt én prosent av landets samlede bruttonasjonalprodukt – BNP (2025). Det utgjør cirka 43 milliarder euro. Når det gjelder BNP per innbygger, derimot, er Bremen rangert som nummer tre, etter Hamburg og Bayern.
Bremen regnes som den viktigste havnebyen i Tyskland etter Hamburg. Det er særlig høy utførsel av jern og stål, biler, maskiner og kjemikalier, mens de viktigste råvarene og produktene som innføres, er bomull, korn, frukt, kaffe, tobakk og jernmalm. Industrien er betydelig med store skipsverft og en tilknyttet jern-, stål- og maskinindustri. I tillegg har byen tekstilproduksjon, kornmøller, bryggerier og produksjon av tobakk, sjokolade og kaffe.
Bremens universitet ble grunnlagt i 1971 og hadde om lag 17 800 studenter i 2025. Universitetet har hav-, klima- og polarforskning som noen av sine særlige satsingsområder.
Bybeskrivelse
Den eldste bydelen Altstadt, som ligger på høyre bredd av Weser, er sentrum for varehandelen og for byens administrasjon. Her ligger Marktplatz med Rolandstatuen, det praktfulle rådhuset i renessansestil og byens domkirke (Dom St. Petri) fra 1000-tallet.
På vestbredden av Weser ligger Neustadt, «den nye byen», anlagt på 1600-tallet. Nyere bydeler har i tidens løp vokst fram utenfor sentrum, i økende grad også utenfor selve byen. Det har vært en omfattende gjenreisning etter store ødeleggelser under andre verdenskrig.
«Bymusikantene i Bremen»
Bremens mest kjente landemerke: Bymusikantene i Bremen, med motiv fra Brødrene Grimms folkeeventyr (1819), signert Gerhard Marcks (1953). I eventyret stiller de fire dyrene seg i pyramideform for å nå opp til vinduet i huset der røverne hadde flyttet inn.
Eventyret med denne tittelen inngår i Brødrene Grimms samling av tyske folkeeventyr, utgitt i 1819. Fortellingen handler om fire eldre husdyr (et esel, en hund, en katt og en hane) som mener seg dårlig behandlet, etter å ha slitt for sine eiere gjennom et langt dyreliv. De samler seg derfor for å gå til Bremen og prøve lykken som bymusikanter. På veien går de forbi et hus der røvere har søkt tilflukt med de herligste stjålne matretter. Dyra skremmer røverne ut av huset, flytter selv inn og tar for seg av delikatessene. Der blir de boende og kommer aldri fram til Bremen. I dag er bronsestatuen med bymusikantene ved rådhuset Bremens landemerke og en av byens mest besøkte turistattraksjoner.
Historie
Når Bremen ble anlagt, vet man ikke nøyaktig. I 787 ble byen bispesete og i 845 erkebispesete med kirkelig jurisdiksjon over Danmark, Norge og Island. Misjonsvirksomheten i Skandinavia ble drevet fra Bremen. Bremen var medlem av Hansaforbundet fra 1358. I 1522 sluttet borgerne i Bremen seg til reformasjonen. I 1646 ervervet Bremen privilegier som fri riksstad hos keiser Ferdinand 3. Da Sverige i 1648 kom i besittelse av Bremen erkebispedømme, nektet de å godkjenne privilegiene, men kurfyrsten av Hannover (Georg 1. av Storbritannia) anerkjente Bremen som fristad da han overtok erkebispedømmet (hertugdømmet) i 1698.
1800-og 1900-tallet
15. november 1918 heiste de revolusjonære arbeiderne i Bremen det røde flagget – symbolet på sosialismen – på rådhuset i Bremen. Det ble opprettet en ikke anerkjent sosialistisk republikk som bestod i 25 dager.
I 1806 ble Bremen inntatt av Napoleon 1. Bonaparte og deretter innlemmet i Frankrike, men Wienkongressen i 1814–1815 gav byen uavhengigheten tilbake. Den ble som fri hansastad medlem av Det tyske forbund, i 1867 av Det nordtyske forbund og gikk med dette i 1871 inn i det tyske keiserriket.
Under revolusjonen i 1918, inspirert av den russiske revolusjon, tok et arbeider- og soldatråd makten i Bremen. 15. november 1918 heiste de det røde flagget på rådhuset, og i januar 1919 forsøkte de revolusjonære arbeiderne å opprette et sovjetstyre. Riksregjeringen grep inn og besatte byen 9. februar etter heftige gatekamper. Ved forfatningen av 15. mai 1920 ble Bremen på ny anerkjent som fristat under det tyske rike (Weimarrepublikken). I perioden 1933–1945, under NSDAPs og Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre, var Bremen organisert som en alminnelig administrativ enhet.
Fra januar 1947 hadde Bremen status som delstat (Freie Hansestadt Bremen ) i Vest-Tyskland, og fra 1990 i det samlede Tyskland.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
Bremen. Domkirken St. Petri.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.