Hopp til innhold

Forside

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Velkommen til Wikipedia,
den frie encyklopedien som du kan forbedre.

690 635 artikler på bokmål og riksmål

Ukens artikkel (uke 38)

Blåbær er en vanlig plante i store deler av Europa, Nord-Amerika og nordlige deler av Asia.
Blåbær er en vanlig plante i store deler av Europa, Nord-Amerika og nordlige deler av Asia.

Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk i bærlyngslekta som er navngitt etter de blå bærene som busken bærer. I gode år kan en enkelt busk bære mellom 25 og 40 bær. Buskene vokser ofte tett sammen og danner tepper eller tuer av blåbærlyng som vanligvis vokser seg rundt 30 til 50 centimeter høy.

Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. Blåbærlyngen blir vanligvis mellom 10–30 cm høy, men kan vokse seg større, helt inntil 60–70 cm. Den har grønne kantete grener, som med årene blir brunaktig og forvedet, spesielt nederst på buskene. I Norge er det funnet blåbærbusker med opptil 30 årringer.  Les mer her.

Dagens skandinaviske artikkel (dansk)

Mark med icebergsalat i Californien.
Mark med icebergsalat i Californien.

Havesalat (Lactusa sativa) dyrkes som regel for bladene, der anvendes i madlavning. Havesalat bruges typisk i salater, men kan også bruges i andre typer mad som supper og sandwicher, lige som den kan grilles. En variant, aspargessalat/kinesisk salat, dyrkes både for bladene og for stilken, som spises enten rå eller varmetilberedt. I tillæg til anvendelsen i madlavning har havesalaten også haft religiøs og medicinsk betydning op gennem historien. Markedet for havesalat har oprindeligt været Europa og Nordamerika, men mod slutningen af 1900-tallet har forbruget af havesalat spredt sig til hele verden. I 2022 udgjorde produktionen af havesalat og cikorie 27 millioner tons, hvoraf 55 % blev produceret i Kina.

Havesalat blev oprindeligt dyrket i det gamle Egypten, og spredte sig derefter til grækerne og romerne, og det er fra sidstnævnte, man har det latinske navn lactuca (med betydningen 'med mælkesaft'), hvorfra blandt andet den engelske betegnelse lettuce stammer. Omkring år 50 f.v.t. blev mange typer af havesalat beskrevet, og havesalat er omtalt i flere middelalderværker. I perioden 1500-1700-tallet blev der udviklet en række varieteter i Europa, og i midten af 1700-tallet er der beskrevet en række kultivarer, der stadig kan findes i nutidens haver.

Havesalat er kendt for sin hårdførhed og er let at dyrke.  Læs mere

Arkiv · Dette er ukens artikkel på dansk Wikipedia

Slik vokser leksikonet fram …

Anne-Marie
Anne-Marie
  • Den britiske sangeren Anne-Marie (født 1990; bildet) fikk internasjonalt gjennombrudd med singelen «Rockabye».
  • Elly Schlein (født 1985) er den første kvinnen til å lede det italienske partiet Partito Democratico.
  • Britiske Penelope Keith (1940–2026) hadde hovedroller i The Good Life og Født på solsiden.
  • Den kanadiske skuespilleren Rachel Skarsten (født 1985) har norsk familiebakgrunn.
  • Kostjantyn Vasyl Ostrozkyj (1526–1608) ble i 2008 gjort til helgen i den ukrainsk-ortodokse kirke.
  • Thorbjørn Krohn (1911–1995) ble tildelt medaljen for edel dåd etter en redningsaksjon i Romsdalsalpene.
  • Bransjeorganisasjonen Energiforsyningens Fellesorganisasjon ble gjennom fusjoner del av Energi Norge og Fornybar Norge.
  • Den rumensk-norske filmen Fjord ble tildelt gullpalmen ved Cannes-festivalen i 2026.

Søsterprosjekter

Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.

Aktuelt


Bakgrunn:Libanon-krigenIran-krigenGrønlandskrisenKrigen i GazaKrigen i UkrainaKrigen i Mali
Samfunn:Riksdagsvalget i SverigeTotalforsvarsåret 2026
Kultur: Korsets opphøyelse  Ganeshotsav
Sport: Vuelta a España  Basketball-VM  U20-VM i fotball  Volleyball-EM (menn)  World Athletics Ultimate Championship 2026

Nylig avdøde

Prinsesse Astrid
Prinsesse Astrid

I dag

Den 14. september:

Hatlestad-raset
Hatlestad-raset

Om Wikipedia

Wikipedia er en encyklopedi på over 340 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi startet i 2001 og arbeider nå på flere enn 65 millioner artikler, hvorav 690 635 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på flere enn 170 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!