Dugong er et pattedyr som lever i vann i tropene. De lever i stille vann langs kysten og i mangroveskoger.
Dugonger finnes langs østkysten av Afrika og langs nordkysten av Australia, og ved mange øyer i Indiahavet og Stillehavet.
dugong
Faktaboks
- Også kjent som
-
sjøkuer
Dugongen har mange hår på snuten. Hårene hjelper til med å føle seg fram til mat. Neseborene sitter oppå snuten. De er lukket når dugongen er under vann.
Beskrivelse
Dugonger er 2,4 til 4,0 meter lange og veier mellom 230 og 400 kilo. De har luffer foran på kroppen og mangler bein, slik som seler. Halen er bred og flat og ligner på halen til hvaler. Dugonger ligner på manater.
Huden er grå og glatt. Den kan se grønn ut fordi det vokser alger på den. Dugonger har små øyne og ser dårlig, men de har god hørsel. Kroppen er dekket av tykke hår, særlig rundt munnen. Dugongen bruker hårene til å føle seg frem i grumsete vann.
Neseborene sitter på toppen av hodet, så den kan puste når den ligger i vannoverflaten. Når dugongen dykker under vann, lukker den neseborene.
Levevis
Dugonger spiser sjøgress på bunnen. De bruker hele dagen på å lete etter mat i områder nær kysten. De lever stort sett alene, eller i små grupper. Noen ganger kan mange dugonger være sammen.
Voksne dugonger er for store til å bli tatt av rovdyr. Men ungene kan bli spist av haier, krokodiller og spekkhoggere.
Formering
Truet art
Dugong er på rødlista for truede arter. Bestanden blir stadig mindre. Den største trusselen er ulovlig jakt for å spise kjøttet. De blir også skadet og drept av fiskegarn og båter. Forurensning og global oppvarming truer også leveområdene for dugongen.