Det finnes geiter i alle verdensdeler. Dagens geit stammer fra villgeiter i Asia og Midtøsten. Det finnes rundt 60 000 geiter i Norge.
geit
Geiter kan ha pels med ulike farger. Pelsen til geiter blir også kalt ragg.
Beskrivelse
Geiter har en kraftig og tett kropp og kraftige bein med klover. Nesten alle geiter har horn. Størrelsen varierer mellom rasene.
Det finnes mange ulike raser av geit. Den vanligste rasen i Norge er norsk melkegeit. Enkelte hunngeiter kan veie opp mot 50 kilo, mens noen hanngeiter kan veie opp mot 80 kilo.
Ulike geiteraser har ulike typer hår på kroppen. Håret kalles ragg, og kan være langt, kort, stritt eller mykt. Det kan ha ulike farger som svart, hvit, grå, brun eller flekkete.
Hunngeita kalles geit. Hanngeita kalles bukk. En geitunge kalles kje eller killing.
Levevis
Killinger er navnet på barna til geita.
Geita er et sosialt, nysgjerrig og intelligent dyr som trives i flokk. Når geita holdes som husdyr i Norge, er den inne i et fjøs om vinteren. Om sommeren går den ute på beite. Lederen i flokken fører geitene til skygge, vann og mat.
Geita trives i skog og klarer seg godt i ujevnt terreng. Den er flink til både å hoppe, balansere og klatre i fjell. Geita trives ikke i gjørme og regn. Da gjemmer den seg gjerne under tette trær.
Geita spiser blader, knopper, bark, gress og urter. Mange har geiter for å rydde i busker og tett kratt som vokser vilt. Om vinteren er det vanlig at bøndene gir geitene høy og mat med ekstra næring.
Ei vanlig geit kan bli 10-12 år gammel.
Formering
Brunost blir laget av melken fra geit. Brunosten blir også kalt geitost.
Geiter parer seg om høsten. Hunnen går drektig i omtrent fem måneder. Ungene fødes om våren. Geita føder 1–3 killinger. Det er vanligst å få to unger.
Når killingen er født, slikker geita den ren og tørr med tunga. Killingen kan stå nesten med en gang den er født og drikker melk fra mora. Etter hvert skilles killingene fra geita, slik at geita kan melkes.
Produkter fra geit
De fleste norske geiter brukes til produksjon av melk. Ei geit kan gi 700 liter melk i løpet av et år. Bonden selger melka til et meieri, som lager ulike typer ost av den. Osten kan være både brun og hvit, men brunost er den mest kjente.
I andre land er også kjøttet, skinnet og ulla viktig. Geiteraser som angorageit og kasjmirgeit har svært verdifull ull. Kasjmirull kan brukes rett på kroppen uten å klø og er varmere enn vanlig saueull.
Geit i Norge
Det blir færre og færre bønder som driver med geit. I 2005 drev 600 gårder med geit. I 2022 hadde dette sunket til 269 gårder.