vinter-OL – Lille norske leksikon

Zoom inn — Noe av det som koster aller mest penger for landet som skal arrangere OL er å bygge baner og stadioner der konkurransene kan foregå. Bildet er fra åpningen av vinter-OL i Beijing i Kina i 2022. Den ble holdt i en stor stadion som kalles «Fugleredet». Den ble bygget til et tidligere OL i Beijing i 2008, og kostet minst 10 milliarder kroner.

Åpningsseremoni vinter-OL i Beijing

Av AP Photo/Jeff Roberson/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Foto fra åpningsseremoni i Beijing-OL. Bildet viser et stort stadion sett ovenfra, fullt av mennesker. Midt på banen er en stor scene med sterke blå og grønne lys. Folk går i formasjoner. Over scenen henger de olympiske ringene, og et stort tårn med Tysklands flagg. Det er mørkt rundt. — Noe av det som koster aller mest penger for landet som skal arrangere OL er å bygge baner og stadioner der konkurransene kan foregå. Bildet er fra åpningen av vinter-OL i Beijing i Kina i 2022. Den ble holdt i en stor stadion som kalles «Fugleredet». Den ble bygget til et tidligere OL i Beijing i 2008, og kostet minst 10 milliarder kroner.

Åpningsseremoni vinter-OL i Beijing

Av AP Photo/Jeff Roberson/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Vinter-OL er et av verdens største og viktigste arrangement i idrett. Der konkurrerer utøvere fra hele verden i vinteridretter, for eksempel ski, skøyter og ishockey. Alle konkurransene i vinter-OL arrangeres enten på snø eller is. Vinter-OL arrangeres hvert fjerde år.

Det første vinter-OL ble arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Før dette var noen vinteridretter med i sommer-OL, men etter hvert fikk vinteridrettene sine egne konkurranser.

Norge har vært med i vinter-OL helt fra starten. Norge har arrangert vinter-OL to ganger, først i Oslo i 1952, og så på Lillehammer i 1994.

Vinter-OL i dag

Foto av Ruud høyt oppe i lufta etter et hopp. Skiene er krysset i et triks, og stavene peker ut til siden. Til høyre i bildet er en hoppkant med de olympiske ringene, og i bakgrunnen ligger snødekte fjell under en grå himmel. — Birk Ruud ble olympisk mester i slopestyle i vinter-OL i Italia 2026. Her er han aksjon i finalen.

Birk Ruud i finalen i slopestyle

Av Cornelius Poppe/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I vinter-OL er det konkurranser i over hundre forskjellige øvelser, og utøvere fra veldig mange land deltar.

Det er Den internasjonale olympiske komité som bestemmer hvor og hvordan OL skal arrangeres. Selv om vinter-OL gir store idrettsopplevelser, er det veldig dyrt å arrangere. Det har ført til en del kritikk av både OL og Den internasjonale olympiske komité. Likevel er lekene et høydepunkt for både utøvere og publikum over hele verden.

Norge i vinter-OL

Foto av Klæbo i den norske OL-gensere, som er rød og hvit med tradisjonelt strikkemønster. Han holder medaljene med blå bånd opp foran brystet og ser inn i kamera. I bakgrunnen står noen mennesker litt ute av fokus. — Etter OL 2026 ble Johannes Høsflot Klæbo den som har vunnet flest medaljer i vinter-OL noensinne. På bildet viser han fram de seks gullmedaljene han vant i OL i Milano og Cortina i Italia.

Johannes Høsflot Klæbo

Av Ole Martin Wold/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norge er det landet som har vunnet flest medaljer i vinter-OL gjennom tidene. Langrenn er idretten der Norge har hatt størst suksess. Den mestvinnende utøveren i vinter-OL er langrennsløperen Johannes Høsflot Klæbo med 11 gullmedaljer. Marit Bjørgen, som også var langrennsløper, vant 15 medaljer i sin karriere. Skiskytteren Ole Einar Bjørndalen har vunnet 14 medaljer. Begge har 8 gullmedaljer.

Andre kjente norske utøvere innen grener som langrenn, skihopp, skøyter, kombinert og alpint har gjort at Norge er den beste nasjonen i vinter-OL. Andre veldig gode land er blant annet Tyskland og USA.

OL på Lillehammer

Foto av Bjørgen i vinterjakke og lue i norske farger som har alle fem medaljene i bånd rundt halsen og holder dem opp mot kamera mens hun smiler. — Marit Bjørgen vant 15 OL-medaljer i langrenn i løpet av karrieren sin. 8 av dem er gullmedaljer. På bildet viser Bjørgen fram medaljene sine fra Pyeongchang i 2018. Da tok hun to gull, en sølv og tre bronsemedaljer.

Marit Bjørgen

Av Terje Pedersen/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Da Norge arrangerte OL på Lillehammer i 1994, mente mange at akkurat det OL-et hadde ekstra god stemning, mye snø og flotte konkurranser. Det var mange tusen tilskuere og norske utøvere tok mange medaljer. Med 10 gull, 11 sølv og 5 bronse var Norge den nasjonen som tok flest medaljer i OL i 1994.

Skøyteløperen Johann Olav Koss vant tre gull og var en av de mest populære utøverne. Langrennsløperen Bjørn Dæhlie vant fire medaljer. Det var disse to som fikk flest medaljer av de norske utøverne under OL på Lillehammer.

Paralympiske leker

Rett etter at vinter-OL er ferdig, er det paralympiske leker på samme sted. Paralympiske leker er navnet på OL for parautøvere. Dette er utøvere som har bevegelseshemming, er blinde eller har synshemming.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jørn Sundby

Forfatter og sportskommentator