Osp er et tre som har blader. Trær med blader kalles løvtrær. Osp er vanlig over hele Norge. Ospetrær er lett å kjenne igjen på de runde bladene som har runde bukter i kanten.
Osp er også lett å kjenne igjen på lyden bladene lager når det blåser.
osp
Ospeblad har runde buktninger i kanten.
Beskrivelse
Osp har blomstene i lange rakler. Dette er en hunnrakle med røde arr.
Ospetrær kan bli 20 meter høye. Barken er olivengrønn. Hos små trær er barken glatt. Når trærne blir store, sprekker barken litt nederst og blir ujevn og mørkere.
Bladene er runde. Kanten på bladene bukter seg inn og ut. Stilken er flat, som gjør at bladene lett beveger seg i vinden. Bladene lager da en raslelyd som ikke finnes hos andre trær.
Ospetrær har enten hannblomster eller hunnblomster. Det er vinden som blåser pollenet fra ett tre til ett annet. Fordi det er vinden som frakter pollenet, så har ikke blomstene kronblader. Blomstene sitter mange sammen i lange, hengende rakler. Raklene har mange korte, grå hår som ser ut som pels. Frøene har mange lange hår som gjør at de blåser langt av gårde med vinden.
Osp kan også klone seg selv ved at det vokser opp nye trær fra røttene.
Steder det vokser osp
Bruk av osp
Treverk av osp har veldig lys farge. Osp brukes blant annet på vegger inne i hus. Treverket isolerer godt og har ingen lukt. Dermed passer det godt i matboder og kjølerom. Det er også et fint materiale i badstuer, særlig siden osp ikke inneholder kvae. Da unngår man at benkene blir klissete av kvae.
Den vanligste bruken av osp er likevel til fyrstikker. Treverk av osp brenner rolig og gløder ikke etterpå.
Høstfarger
Ospeblader får mange flotte farger om høsten.
Osp er ett av de trærne som får sterkest farger på bladene om høsten. Bladene kan være gule, oransje og mørkerøde, eller en blanding.